Bilder fra Nicaragua og Ecuador. (Colombia var kaldt, derfor ingen bilder...)

Hei og haa!
Her kommer en liten bilderekke i feil rekkefoelge! Vi starter med bilder tatt i dag (!!), under feiringen av Siris bursdag! Vi dro paa fuglesafari ut til Isla Coracon.

Alle blir da ekstra fine i roede redningsjakker!!

Siri ble vekt av mange rosa ballonger, tiara og rosa blaasutpaprir! En prinsesse verdig!

Solnedgang fra verandaen :) Vi bor 20 skritt fra stranden. Er det rart vi vil bli her en stund...?

Grunnet tsunamivarsel, ble vi en dag ekstra i Quito. En veldig fin by, med mye aa se :)

Siri er dreven paa guideboka vaar, og leder oss trygt gjennom byer. Helt klart.

Alt to unge kvinner trenger av kremer ol. paa reise.

Hostel Esperanza i San Juan del Sur, Nicaragua. Julia og Justin (Alaska) hadde laget fish taco til oss! Sikker vinner!

Surfebabe nr 1
Siri

Surfebabe nr 2
Mari

Sweet!

De soete, smaa barna...

Vi er snart 8 uker inn i reisen vaar, og det gaar overraskende fort. Vi har naa vaert nesten to uker i San Juan Del Sur, Nicaragua. Planen var 2-3 dager, men naar man foerst trives en plass saa er det lett aa bli :)

Natt til soendag har vi bestilt fly fra Managua (Nic) til Bogota (Colombia). Vi finner det veldig moro at vi faktisk maa nord til Miami foerst, foer vi reiser soerover igjen.

Her i San Juan har vi forsoekt oss paa surfing, det er kult! Vi henger med folk paa vaart hostel samt en del lokale. Det er en liten by med forholdsvis faa lokale, saa de melker de stakkars tursitene som kommer for det de har :) Vi tenker at saa lenge vi er klare over at vi blir brukt og fortsatt gaar med paa det, er det i orden :p Vi blir ikke lurt, vi bare lar oss villede (eller forfoere om du vil...) og vi liker det!

Noe det er umulig aa ikke ta inn over seg av inntrykk er mengden barn som loeper rundt i gatene for aa selge suvenirer til tursiter. Dette er barn som kommer fra fattige hjem, og der foreldrene ser at barn faar inn mer penger enn voksne fra turister. I Guatemala saa vi dem paa ulike markeder, langs restaurantgatene og ellers andre plasser hvor turister samles. Det er fullstendig hjerteskjaerende aa se disse vakre barna med skit i ansiktet, hullete klaer og bustete haar, naar de river deg i shortsen, ser opp paa deg og ber om aa faa noen kronestykker. De snakker ikke engelsk, men har laert seg fraser som "need money school", "me no eat today" og "me poor".

Hvordan skal man reagere paa dette? Vi var paa et marked i Chichicastenango, Guatemala, der det krydde av disse smaa barna. Noen solgte bokmerker, noen vesker, noen pusset sko, og noen bare gikk rundt og tigget. Jeg og Siri satte oss paa ei trappe midt i markede for aa see utover litt. Straks kom det ei jente til oss paa rundt 10 aar. Hun ville foerst selge oss et bilde, noe vi ikke ville ha. Da spurte hun straks om "un quetzal, por favor", noe som tilsier 30 norske oerer. Vi gav henne en og spurte videre hva hun hetet og hvor gammel hun var. Straks kom soestera paa 4 aar som ogsaa ville ha penger. Paa Siri sin side var det kommet to smaagutter som hadde satt seg ved siden av henne og som tilboed seg og pusse skoene vaare. (Vi hadde sandaler)

Etter hvert kom ogsaa storesoesteren til de foerste jentene med en baby paa armen. De to jentene ble der en stund, og de laerte meg spansk, og vi gikk gjennom tallene 1-10 paa engelsk. Jentene ville begge bli handarbeidsarbeidere for aa selge varer paa markede. De gikk paa skole, men hadde fri idag siden det var marked. Vi tullet og lo, kilte hverandre og kommenterte hverandres haar og fletter. Blondt haar er faktisk ganske eksotisk i dette omraadet.

Vi maatte etter en stund dra videre, men smilene og oeynene til de to jentene vil jeg alltid huske.

I Nicaragua saa vi ei lita jente paa kanskje 4 aar, gikk og bar paa taateflaska og et koseteppe, sammen med sin mor som bar paa en baby paa armen klokken ti paa kvelden. Det er dessverre veldig mange flere barnetiggere i turistbyene kontra de med mindre turistpreg. Det er sjeldent jeg foeler for aa skjelle ut folk, men akkurat da foelte jeg et sterkt press innanifra for aa fortelle denne kvinnen med de to barna hva jeg syntes om aa bruke barna paa denne maaten. Jeg vil faktisk si det er barnemishandling.

Paa en restauranten fikk vi alle et skriv i menyen som skildret de fattiges situasjon i Nicaragua.

Alle har et tilbud til mat gjennom ulike hjem hver dag. Alle barn har et hus aa sove i, og faar mat hjemme. Grunnen til at de gaar og tigger penger fra turister er fordi de ofte blir presset av foreldrene sine. De risikerer og bli slaatt om de ikke tigger eller jobber paa gaten. Foreldrene vet at barna faar mer penger enn voksne, og de ser paa det som en ekstra inntektskilde.

Resultatet av aa tigge hver dag er dessverre veldig fatal for veldig mange barn. De fleste opplever det at det aa tigge er en enklere maate aa faa penger paa enn aa jobbe som vanlige nicaruganere, og dessverre ender flere opp som prostituerte og uteliggere.

Flere organisasjoner i Nicaragua oppfordrer derfor tursiter til aa ikke gi, da dette bare holder hjulet gaaende. Er det en ting som jeg finner vanskelig, saa er det det.

Det er en ting jeg klamrer meg til for aa gjoere det enklere for meg aa forstaa, og det laerte jeg i Kenya da vi gikk i slummen der. Uansett hva vi gir til barna som ber om det, ender opp hos noen voksne.

Det er mange inntrykk paa en reise som dette, og det vanskeligste er aa bare observere hvordan de andre har det, uten aa kunne gjoere noe med det. Jeg vet at jeg kunne gitt penger til boeker og mat til ganske mange av disse barna her, men garantien for at det faktisk hadde gaatt til det er dessverre ikke der.

Denne soete, lille jenta kom opp til baaten vaar da vi var i Rio Dulce, Guatemala. Hun tilhoerte en Maya-stamme, og har funnet ut at turister gir penger og kjoeper mer hvis man bare kommer opp til dem i en liten trebaat. Som Mari, jeg kjoepte et skjell. Et skjell naar jeg skal reise i 4 mnd? La det igjen paa hotellet vi bodde paa, men foelte forde jeg maatte kjoepe.

Barna tigger, og det er hjerteskjaerende aa ikke kunne gi alt jeg eier og har, men troester meg til de samtalene jeg har med barna istede :)

Siri og Mari.